GunnarSjurRingøen

Oversikt over innspilte sanger til produktet:

Blending

Where To Go? – Organ Solo

Sleeping In The Bag

Where To Go? – Part 1

Where To Go? – Part 2

“Blending” ble innspilt i store sal på konservatoriet i Esbjerg sammen med Annelene Toft Christensen på fiolin, og Stine Benjaminsen på tenor blokkfløyte. En stor fornøyelse!

I mikse-prosessen (post-recording) til “Blending”, hadde vi ikke så mange kunstneriske muligheter. Det var vi også klar over inden vi gikk i gang med å spille inn stykket. Hovedgrunnen til dette er at vi spilte inn “live sessions” i samme rom, altså den store konsertsalen til konservatoriet i Esbjerg.

Fordelen med å gjøre den på denne måten var at vi fikk en naturlig og god sammen spilt versjon av sangen. Stykket er veldig fritt skrevet og trenger den musikalske felles-kommunikasjonen for å fungere godt etter min mening. Det er mange “ques” som skal bli gitt, samtidig at jeg skal være hurtig og spontan til å reagere på musikken og med-musikerne.

Når jeg ser tilbake på stykket opplever jeg at min personlige utvikling er på vei i noen nye retninger som jeg ikke har utviklet eller utforsket så mye før. Det er for eksempel en ny type besetning som jeg ikke er så veldig godt kjent med, som også trengtes en del research inden jeg gikk i gang med å skrive stykket. Jeg føler meg veldig heldig i at jeg kunne spørre Anne Lene og Stine om tips og triks, samtidig instrument spesifikke teknikker. Det var flere av de triks og instrument spesifikk teknikker de viste meg som virkelig inspirerte meg til å skrive noen deler som kommer i stykket “Blending”. Min komposisjonslærer Mogens Christensen sa til meg at; Du skal ikke bruke en teknikk for å “bare” bruke en teknikk, men du skal bruke teknikken hvis musikken har behov for det. Jeg håper og føler at de teknikker jeg plukket ut fra samtalene med Anne Lene og Stine, har en plass i musikken og kan ses som sterke musikalske elementer.

Hvor detaljert skal man skrive?
Skal det noteres besifring?
Hvor lite eller meget skal komponisten legge musikalske beslutninger over på utøveren?

Det finnes nok ikke et “enkelt” svar som passer til de spørsmål, men kanskje man kan sammenligne litt tilbake til Bach…? En stor improvisatør, som også noterte musikken veldig detaljert med for eksempel besifringer. “Where to go?” er også skrevet detaljert, men som utøver spiller jeg den aldri likt. Det er et personlig valg, som springer ut i hvordan jeg ser på musikken, og også hvordan jeg føler og sanser det tonale språket i stykket, “Where to go?”. Hvis man skulle ha en anden utøver til å fremføre stykket, håper jeg at han/henne fikk en følelse og forståelse av utrykket jeg ønsker skal fremgå. I slutningen av stykket er notasjonen mer eller mindre åpent, der utøveren blir overlatt mere til seg selv for å uttrykke det som faller naturlig for vedkommende.

Hva oppnår man med det?

I dette tilfelle kan man ønske seg at musikken blir løsrevet fra det skriftlige på noten, og heller uttrykt fra selve utøverens valg og farger. Dog kan det virke som et paradox når noten er skrevet så detaljert…

Min personlige utvikling fra å skrive stykket så detaljert, til å spille musikken fritt har vært spennende å se på når jeg tenker tilbake på prosessen. Dette stykket har jeg prøvd med forskjellige konstellasjoner, fordi det ble opprinnelig skrevet til en usedvanlig besetning som som er: barytonsaksofon, to vokalister, gitar, kontrabass og piano. Dette var slik stykket var komponert før Corona ned-lukningen. På grunn av ned-lukningen, var det ikke mulig å fremføre stykket med den opprinnelige besetningen. Derfor ble jeg nødt til å tenke litt ut av boksen, og omarrangerte den til at jeg kunne spille stykket solo på hammondorgel. Hele prosessen i å tenke nøye gjennom hvert enkelt stemme og hvordan de skal passe sammen til en større komposisjon, til å koke den ned til et enkelt soloinstrument, har nok vært en stor faktor at jeg føler meg så fri i musikkens retning og uttrykk. Til tross for den opprinnelige besetningen, var det alltid en “funky” trommegroove” som var inspirasjonen og grunnlaget til selve komposisjon. Derfor var jeg jo bare nødt til å også prøve det med et fullt “rytmisk” band besetning. Versjonen med fullt band kommer senere i “online portfolio’en”, under tittelen “Where To Go? – Part 1 og 2″.

Innspillings teknikken vi brukte her var og sette opp kun to enkle mikrofoner med en større avstand enn det man pleier å gjøre når man innspiller en Leslie forsterker i rytmiske sammenhenger. Rommets størrelse og akustikk hjalp også til å fange lyden på en bestemt måte, og lydbildet ble mer sammenhengende. Vi fikk en større helhet i lyden når vi brukte denne teknikken der mikrofonene er lengre vekk fra lydkilden. Noen av mine egne bemerkninger var at jeg spilte med et svakere bass volum for å blende lyden bedre i mitt eget nivå mellom bass, akkompagnement og melodi. I en rytmisk sammenheng med trommer og for eksempel saksofon, bruker jeg mer volum på bassen for at det skal blende bedre med de gjeldende instrumenter.

Under mitt tredje semester på Kandidaten, hadde jeg gleden av å få undervisning av Dan Hemmer. Mye av tiden sammen med Dan Hemmer fokusert jeg på hvordan han brukte pedalspillet på Hammondorgelet. Vi snakket om hvordan en vanlig basslyd høres ut fra de originale orgler, kontra hvordan en basslyd der man har “sustain” og “pluck” høres ut. Dette var både rent teknisk og hvordan man velger registreringer i forhold til å spille på et originalt analogt Hammond orgel, i motsetning til et elektronisk Hammond orgel av f.eks typen “viscount legend”.

“Sleeping In The Bag” skrev jeg hovedsakelig til orgel trioen Flat Bop, som jeg var med å danne sammen med Christoffer Gausdal Find og Chris Falkenberg Rasmussen som jeg møtte på konservatoriet i Esbjerg i 2016. Vi har på det seneste hatt med en gitarist, som heter Bo Møller Petersen, og i mine “ører” gir gitaren musikken en ny dimensjon. Hammond orgelets lyd og gitarens lyd skaper virkelig noe spesielt sammen, og det er mange eksempler fra andre grupper som bruker den sammensetningen. En av mine favoritt referanser til orgel og gitar blenden er jo selvfølgelig orgel trioen: Larry Goldings, Peter Bernstein og Bill Stewart.

Under en av konservatoriet workshops, fikk jeg gleden av å prøve å spille sammen med Peter Bernstein som var på turné sammen med min hovedfagslærer Martin Schack. Det å oppleve firsthand den lyden jeg har hørt så mange ganger på innspillinger, men på ekte i mens man opplever at han reagerer på de harmonier og farger man selv legger ut, var virkelig en god og flott opplevelse jeg ikke kommer til å glemme.

Bo Møller er jo selvfølgelig ikke Peter Bernstein, men synes han spiller fantastisk med hans egen stil. Han utfyller flere roller i denne konstellasjonen, der han på den ene siden er limet mellom Hammondorgelet og trommene. På den andre siden kan han ha roller som limet mellom saksofonens melodi og harmoniene til Hammondorgelet. Det er disse roller som får meg til å tenke på at gitaren gir besetningen en ny “dimensjon” i lyden, som også kan oppleves som frigjørende for meg i noen sammenhenger.

En referanse jeg brukte til trommene, er tilgangen jeg opplever Steve Gadd bruker. I undervisningen til Dan Hemmer, brukte vi tid på å høre de sanger Dan selv har spilt inn sammen med Steve Gadd. Jeg fikk også en hel del innblikk i hvordan de snakket om musikken sammen og hvordan de prøvde å bygge den her tromme og Hammondorgel “connection”. Noen av de elementer Dan fortalte meg om var at bassen skulle ha et så tydelig uttrykk som mulig, slik at det var mest best mulig tilknytnings mulighet mellom trommer og bass-delen av Hammondorgelet. Dan fortalte også at Steve Gadd hadde snakket om å ikke spille kraftigere enn kanskje 60% av det volum man har. Etter min forståelse var det å skape en slags spenning og energi-ladning der man “koker” musikken uten at det hele skal “overkoke” eller sprutet utover “kantene av gryten”. Disse referanser var noen jeg direkte brukte til første stykket i “Sleeping In The Bag”.

Ettersom jeg hadde kokte ned stemme i stykket “Where To Go? Orgel Solo” til en “solo” stemme, har jeg her igjen dratt ut de forskjellige elementer og arrangert den til besetningen Hammond orgel, gitar, saksofon og trommer. Vi fant ut av at det fungerte godt når jeg spilte første delen i stykket alene, som en slags introduksjon. Etter denne introduksjonen falt det naturlig inn at saksofonen overtok melodien, mens jeg fortsatte med harmonien, der jeg kunne utvide den litt mer. Bo på gitar fikk de gamle vokalharmonier og melodier som jeg arrangerte til gitar stemmen. Jeg opplever at gitar stemmen fungerer veldig godt og at han formår å uttrykke dem på en ny måte som jeg ikke hadde hørt for meg. Deilig!
Det er faktisk part 2 som ble skrevet før part 1, så denne første delen har som hovedintensjon å lede inn i “Where To Go – Part 2”. Det har jeg gjort med å prøve å bruke samme slags harmonisk språk, men allikevel skape et eget univers som har gir noen kontraster til uttrykket som kommer frem i part 2.

Når jeg ser tilbake til innspillingene av disse to stykker, opplever jeg at de står selvstendige og sterkt som egne komposisjoner og sanger. Derfor har jeg valgt å dele dem opp slik at de kan stå som to egne sanger. De kan også bli spill som to sammenhengende sanger hvis man har tid/ og eller ønsker å oppleve dem slik.

Stemningen i Part – 1 opplever jeg som meget følsomt, gospel inspirert, “tung groove” basert og med en melankolsk gitar melodi som synger inn i bakgrunnen. Disse beskrivelser skaper et bilde som jeg føler få sin helt egen stemning som er i stor variasjon, og kontrast til part 2. Hele stemningen er på en slags måte den samme essensen som blues sjangeren egentlig vil frem til, etter min mening. Kanskje kan lytteren føle en slags melankolsk stemning, som ofte blues sjanger spiller inn til?

Innspillings metoden til de sanger med full rytmisk besetning, er innspilt med “live takes”, men med separert lydkilder. Hele poenget med å separere lyden så mye som mulig er å kunne mikse det på en slags moderne måte der lydbildet har et stort “punch” og klart lydbilde der de forskjellige instrumenter kommer tydelig frem i “mikset”. Min personlige holdning til en god musikalsk opplevelse for min egen del i studioet, er at sammenspillet fungerer godt. Jeg fungerer best når vi spiller sammen i innspillingsprosessen, kontra å lage flere forskjellige “takes” der vi spiller opp over de andre instrumenters “takes”. Der metoden med å spille oppå hverandre med forskjellig takes fungerer godt, er når musikken er skrevet mer spesifikt enn det jeg har gjort i mine komposisjoner. Min foretrukne tilgang til å spille min musikk med andre, er at jeg ønsker at de skal bli inspirert av de elementer jeg kommer med, men der de omformer det til sitt eget musikalske språk og kunstneriske spillestil. Det prøver jeg alltid å være transparent om, når jeg innstuderer stykkene mine med andre. Det føler jeg har lykkes godt i denne innspilningen av “Where To Go? – Part 1”.

En salig blanding av Funk? Fusion? Skitten Rock? Jeg hadde aldri noen spesifikke sjangre i mente når jeg skrev denne “Part 2”, men jeg visste at det bare skulle være full trøkk fra første takt. Når jeg hører på opptakelsen opplever jeg virkelig hvordan vi utfyller hverandre i de forskjellige roller som instrumentene har i stykket. Jeg opplever at fire år med masse trening og spilling sammen med Chris på trommer, kan merkes her i disse rytmiske og rimelige komplekse figurer som spilles i mellom oss. Bo på gitar formår igjen å finne et mellomrom musikken der han kan komme inn og skape denne dimensjonen jeg opplever at gitar kan tilføre musikken. Christoffer på saksofon har en kjempe god egenskap i å plukke ut elementene som jeg har skrevet inn i notasjonen, og omgjøre det til han sitt eget språk og musikalske uttrykk. Saxofon og gitar instrumentering er også to klanger som komplementere hverandre godt etter min smak. Det blir så utrolig power når de spiller tostemmige melodier.

Jeg opplever at disse fremviste stykker er forskjellige fra hverandre, men allikevel har jeg mitt eget uttrykk med. Mitt ønske er å spille det som føles godt, føles riktig i det øyeblikket man er i og det strever jeg etter hver eneste gang. Med det i tankene når jeg lytter på meg selv i de innspilte versjoner av stykkene, er jeg glad for det nivået, eller de kompetanser jeg har oppbygget på disse 5 år. På den andre siden, har jeg en optimisme om at det er en “forever ongoing” arbeidsprosess, som gleder meg. Det er så mye godt i vente tror jeg!

De forskjellige besetninger, komponerings overveielser og uttrykk som kommer gir meg også stor glede. Det ser jeg som spennende og givende, der man både kan spille musikk variert, men også skape diverse komposisjoner. Uttrykkende får også sine særegne preg av hvem som spiller, som jeg personlig verdsetter høyt. Musikk er levende og skal ha muligheten for å uttrykke seg forskjellig fra gang til gang.

Takk for din tid! Jeg håper du har fått lyttet, kikket på noter og lest noen av mine tanker omkring stykkene, musikk generelt og litt om meg selv.

– Gunnar Sjur Ringøen , Mai 2021, SDMK Esbjerg